Auduns IT-weblogg

VirtualBox er et stykke programvare for å sette opp og behandle virtuelle maskiner på lik linje med Parallels, VMWare og Microsoft Virtual PC. Virtuelle maskiner er kort fortalt maskiner som er fullstendig implementert på programvare i stedet for maskinvare.

Som Martin Bekkelund er inne på, er fordelen med å kjøre VirtualBox på for eksempel Ubuntu fremfor å de andre blant annet at installasjon og oppdatering er mye, mye enklere. Den tar også mye mindre plass enn tilsvarende løsninger.

Fordeler med virtuelle maskiner

Det kan gi mange fordeler å benytte seg av virtuelle maskiner, blant annet enklere sikkerhetskopiering, bedre sikkerhet, portabilitet og produktivitet. Her er noen av fordelene:

1. I stedet for å ha flere fysiske maskiner kan du ha alle maskinene på én, med alle fordeler det får for økonomi og miljø.
2. Bedre sikkerhet, fordi du kan isolere maskiner og bruke snapshots til å sikre deg mot tabber.
3. Ettersom hele den virtuelle maskinen ligger i bare et par filer som du kan kopiere eller flytte mellom maskiner.
4. Av samme grunn er også sikkerhetskopiering mye enklere.

Installasjon av Virtualbox på Ubuntu 8.04 Hardy Heron

Alle pakkene du trenger ligger meste sannsynlig i pakkebrønnene allerede. Akkurat når jeg skriver dette antar jeg at det er noe galt med avhengigheter i pakkene til VirtualBox, men i mitt tilfelle var det veldig enkelt å fikse. Jeg antar at virtualbox-ose skal ta med seg moduler for kjernen, men den la inn en modul for en annen kjerne enn den jeg har installert.

Uansett må du legge inn vitualbox-ose, så vi kan begynne med det. Installer den via Synaptic programpakkebehandler, eller skriv følgende i et konsollvindu (e.g. Terminal):

sudo aptitude install virtualbox-ose

I mitt tilfelle ble ikke modulen for min kjerne lagt inn, så jeg måtte legge inn den i etterkant. Denne kommandoen bør legge inn modulen:

sudo aptitude install virtualbox-ose-modules-`uname -r`

Pass på at ikke bruker «’», men «`» (trykk <Shift>+\). Eventuelt kan du sjekke hvilken linuxkjerne du bruker først og installere modulen for din kjerne. Du kan finne ut hvilken kjerne du har ved å skrive følgende i et terminalvindu:

uname -r

I mitt tilfelle returnerte den «2.6.24-19-generic». Det vil si at jeg måtte installere pakken virtualbox-ose-modules-2.6.24-19-generic.

Gi deg selv rettigheter til å kjøre VirtualBox

1. Gå inn under System-> Administrasjon-> Brukere og grupper og trykk Lås opp.
2. Velg Håndter grupper og finn gruppen vboxusers.
3. Trykk Egenskaper og kryss av for brukerne som skal ha tilgang.

Lage en virtuell maskin

Start VirtualBox ved å velge den under Programmer-menyen eller ved å skrive følgende i et konsollvindu:

virtualbox &

Det første som møter deg er et veldig intuitivt grensesnitt. For de som kjenner til virtualisering bør alle disse knappene være helt selvforklarende.

For å lage en ny virtuell maskin trykker du på New. Du blir veiledet igjennom hele prosessen med å opprette en virtuell maskin. Du gir først maskinen et navn og velger hvilket OS du skal kjøre. VirtualBox støtter DOS, Windows 3.11 til Vista, Solaris, OS/2 og flere varianter av BSD.

Så oppgir du hvor mye minne du vil tilordne maskinen, og setter opp en virtuell harddisk. Dette er egentlig bare en fil. Hvis du for eksempel oppgir at maskinen skal ha 10GB med diskplass, kan du velge om fila skal «spise» 10GB med data med en gang, eller om den skal utvide seg automatisk ettersom den virtuelle maskinen tar opp mer plass. Det siste er litt mer ressurskrevende, men åpenbart mer plassbesparende.

Det er alt! Du har nå laget en VM.

VM-administrasjon og Guest Additions

Administrasjonsgrensesnittet viser alle dine maskiner med status i venstre kolonne, med mer detaljert informasjon i høyre kolonne.

Du kan starte maskiner ved å velge dem i listen og trykke Start. Du vil da se at maskinen starter opp, og du får muligheten til å velge et medium å installere operativsystemet fra. Her kan du benytte både å bruke diskettstasjon, CD/DVD-spilleren i maskinen din, eller (aller best) en ISO-bildefil. Skal du installere Linux som en VM trenger du med andre ord ikke å brenne ut CD-en, men kan bare bruke bildefila du laster ned av distribusjonen.

Operativsystemet installerer du på helt vanlig måte, bortsett fra at det kan lønne seg å legge inn en såkalt Guest Addition som bedrer funksjonaliteten og ytelsen på den virtuelle maskinen. Guest Additions legger inn bedre drivere for blant annet skjerm og nettverk på VM-en. Etter at denne er lagt inn slipper du også å trykke Ctrl-knappen til høyre på tastaturet for å hoppe ut av skjermbildet til den virtuelle maskinen.

Guest additions installerer du enkelt ved å velge Install Guest Additions fra Device-menyen når du har startet den virtuelle maskinen. Dersom du ikke allerede har gjort det, vil du få beskjed om du vil laste ned ISO-bildefilen med Guest Additions automatisk. Når den er lastet ned, får du også spørsmål om du vil montere opp ISO-filen i den virtuelle maskinen.

Har du Ubuntu installerer du Guest Additions ved å kjøre kommandoen

sudo /media/cd-rom0/VBoxLinuxAdditions.run

Snapshots

I høyre kolonne finner du også en flik som heter Snapshots. Denne kan brukes til å ta et øyeblikksbilde av maskinen som du når som helst kan hoppe tilbake til. Dette kan være kjekt dersom du driver med «ting du ikke kan». Ta et øyeblikksbilde før du starter, så kan du bare gå tilbake dersom alt skjærer seg. Snapshots kan du også ta mens maskinen kjører, så du trenger ikke å stoppe den først.

Virtual Disk Manager

Som navnet sier brukes Virtual Disk Manager til å lage og slette virtuelle disker. Den kan også brukes til å koble disker fra virtuelle maskiner, slik at de kan gjenbrukes på andre.

Avansert bruk av VirtualBox

Du kan gjøre alt med kommandoer som du kan gjøre i administrasjonsgrensenittet. Jeg går ikke inn på det her, men ta en titt i brukermanualen til VirtualBox for mer informasjon.

Ut over dette kan man også få Windows-programmer til å fungere sømløst med programmer i Ubuntu. Det vil si at det ser ut som Windows-programmene er en del av desktop-miljøet du har i Ubuntu. I forhold til dual boot er dette mye mer effektivt.

Jeg vet mange kan ønske å bruke programvare til mobiltelefon på Ubuntu. Dersom det ikke finnes noe godt alternativ for deg kan du kanskje bruker VirtualBox? Imidlertid trenger du å legge inn en liten endring for å støtte for USB. Gå inn i fila /etc/init.d/mountdevsubfs.sh og endre fra dette

#
# Magic to make /proc/bus/usb work
#
#mkdir -p /dev/bus/usb/.usbfs
#domount usbfs “” /dev/bus/usb/.usbfs -obusmode=0700,devmode=0600,listmode=0644
#ln -s .usbfs/devices /dev/bus/usb/devices
#mount –rbind /dev/bus/usb /proc/bus/usb

til dette

#
# Magic to make /proc/bus/usb work
#
mkdir -p /dev/bus/usb/.usbfs
domount usbfs “” /dev/bus/usb/.usbfs -obusmode=0700,devmode=0600,listmode=0644
ln -s .usbfs/devices /dev/bus/usb/devices
mount –rbind /dev/bus/usb /proc/bus/usb

Husk at du må ha administratorprivilegier for å få gjort dette. Du må starte maskinen på nytt for at endringene skal tre i kraft.

Se forresten under File-> Preferences for å finne ut hvor den virtuelle disken og konfigurasjonsfilene for de virtuelle maskinene blir liggende. Da vet du hva du skal ta sikkerhetskopi av. Sikkerhetskopiering blir helt klart ikke mindre viktig, selv om man virtualiserer.