Fotballspillere som sparker en lærfille
Så har jeg gjort det utrolige — jeg har vært på fotballkamp.

Noe av grunnen var at billettene var gratis. Vi fikk en minikonsert av Gaute Ormåsen, pølser og is, i tillegg til gavekort på et minicruise til Fredrikshavn. Hele gildet ble sponset av KOBBL og Eidsiva Energi. Jeg har ikke vært på fotballkamp på sikkert 10 år, men jeg vil anta at oppmøtet var rimelig mye bedre enn tidligere. I og for seg et kjempebra kulturtiltak, for man skal ikke skyve under en stol at fotball har stor betydning for mange mennesker.

«Jøss, nå står ikke verden til påske», var kommentaren jeg fikk da kollegaen min så jeg hadde møtt opp. «Skal du på fotballkamp?», utbrøt søsteren min, som kanskje var litt for fyllesjuk til å høres så entusiastisk ut. Det sier vel sitt om hvor lite jeg bryr meg om fotball.

Men det var vel egentlig høydepunktet den dagen, for selve kampen var en stor katastrofe. Trond beholdt sin plettfrie statistikk om at det stort sett er dårlig vær så fort han stikker tærne ut døra, for regnet fosset ned så fort vi hadde tatt plass på tribunen (heldigvis sittetribune med tak).

Moss vant kampen 0-3, og det er kanskje min feil. Jeg ser nemlig sjelden kamper uten at laget jeg holder med taper. Mon tro om det går 10 år til neste gang.