Auduns IT-weblogg

Høsten er snart over oss, og det er på tide å bytte ut «sangerinnepisset» med noe mer mandig.

Jeg vil påstå at jeg er over middels interessert i øl, og har prøvd så og si alle typene som finnes i butikk i Kongsvinger. På Vinmonopolet hos oss er utvalget på mørkt øl relativt lunkent, selv om det er fullt mulig å bestille via nettsidene deres. Det kan ha noe med nærheten til Systembolaget i Charlottenberg. Der kan du finne det aller meste til en mer behagelig pris.

Først er det kanskje på sin plass å si noen ord om hva Ale, Stout og Porter betyr.

Ale

Ale blir laget på maltet bygg, og gjæren som brukes legger seg på toppen av brygget. For Lager og Bokkøl brukes gjær som legger seg på bunnen. Ale kalles derfor også overgjæret øl, og det brukes en type gjær som trives ved høyere temperaturer enn den som brukes i Lager. De fleste typer er også tilsatt humle. Det gir ølet bitterhet, og en motvekt mot den søte, fruktige smaken, som ofte er karakteristisk for Ale.

Ellers finnes det mange varianter av Ale også, som Brown Ale, Indian Pale Ale og Belgisk Trappist for å plukke noen av mine favoritter.

Porter og Stout

Porter og Stout er som Ale overgjæret. Stout blir ofte brukt for å betegne en sterkere variant av Porter, og er en forkortelse av Stout Porter. Både Porter og Stout er veldig mørke (nesten svarte), og er laget på brent malt eller bygg. Guinness er det klart mest kjente ølet av typen Stout, og het opprinnelig Extra Superior Porter.

Stout og Porter har ofte et tykt skum og smaker av mørk sjokolade, kaffe, brente bær eller nøtter.

Mine favoritter

Jeg har ikke på langt nær smakt alt av mørkt øl, men jeg har jo fått noen favoritter.

Newcastle Brown Ale

Newcastle Brown Ale er en jeg ofte faller tilbake på. Det er et lettdrukket, mørkt øl med relativt lav bitterhet.

Skal du tilberede steik, grillmat eller biff med ikke alt for sterk saus, passer Newcastle Brown utmerket. Med en smak av karamell egner den seg også godt sammen med desserter som for eksempel eplepai med iskrem. Eller du kan bare nyte den foran peisen en kald vinterdag med peanøtter og rosiner.

Nøgne Ø Pale Ale

Stort sett alle Nøgne Øs mørke øl smaker utmerket, så det kan være verdt å prøve flere av dem. Både Amber Ale, Indian Pale Ale og Porteren bør absolutt testes, men jeg har lagt min elsk på deres Pale Ale. Nøgne Ø er ikke bare bryggeriet i Norge med mest ekspertise på overgjæret øl, men det er også med i konkurransen helt der oppe blant bryggeriene som er rangert høyest i verden.

Ølet skummer godt og lukter svakt parfymert, men det smaker nydelig sitrusaktig av epler med en robust bitterhet av humle som henger lenge på tungen.

Det er en stor ulempe med dette ølet: Det er dyrt. Men du får det du betaler for.

La Goudale

La Goudale er en fransk Ale med mer moden eplesmak enn Nøgne Ø Pale Ale. Den har en ettersmak av krydder med en god, lang bitterhet av humle.

La Goudale har en relativt høy alkoholprosent (7,2%), og det merkes også på smaken, men den balanseres godt av humlen. Den har også mye karbondioksid, for de som synes Ale fort kan bli litt doven og kjedelig å drikke.

St. Peters Cream Stout

Dette er virkelig et fantastisk øl. Liker du Stout kan jeg garantere deg at du glemmer alle sorger etter å ha tatt den første slurken av denne. Vent gjerne til skummet har lagt seg, for jeg synes ikke det er noe å skryte av, hverken utseendemessig eller på smak. Men dette mørke brygget har en utrolig kompleks, men likevel ikke godt balansert smak.

Cream Stout har som navnet tilsier en kremet smak av mørk sjokolade, med innslag av kaffe og brent malt. Kjenner du godt etter kan du også kjenne smaken av brente rosiner og lakris.

Jeg synes St. Peters Cream Stout passer utmerket til noe søtt, kanskje gulrotkake med melis på?

Guinness

Alle kjenner denne. Guinness er en beksvart, tørr Stout med utrolig kremet skum. Den karakteristisk smaken av bitter sjokolade kommer av brent bygg som ikke er gjæret. Den smaker i tillegg veldig kremet og nesten smøraktig. Det høres kanskje ikke så bra ut, men Guinness er egentlig en ganske lettdrukken Stout, om noe slikt i det hele tatt finnes.

Under tappingen blir det tilsatt en nitrogenblanding, som gir den de små boblene du kan se synke (!) langs kanten av glasset. Dette ølet skal tappes sakte og stå til boblene har roet seg. Om de ikke kanskje har så mye effekt, så er boblene morsomme å se på, så man kan jo benytte tiden på å studere dem.

Aecht Schlenkerla Rauchbier

Dette er ikke noe øl jeg kunne tenke meg å drikke mye av, men det må bare nevnes. Serverer du en smaksprøve av denne, vil man garantert klare å holde praten i gang en stund. Denne smaker nemlig rett og slett røkt bacon. Lukten slår deg først som en klubbe tilbake til tiden da du var liten og var med far i skogen og stekte flesk rett på bålet.

Når sjokket har roet seg vil du kanskje kjenne et innslag av tørr sjokolade. Du blir forresten veldig tørst av å drikke denne ølen, og baconsmaken henger i hele kvelden. Jeg vil ikke anbefale å drikke seg full på denne. Tenk å aldri orke smaken av bacon igjen?

Vil du lære mer?

Jeg har aldri prøvd det selv, men det skal visstnok være mulig å få ganske godt øl av typen Ale dersom man setter det selv. På brygging.no får du tips som skulle passe både nybegynnere og viderekomne, i både stor og liten skala.

Gutta fra The Linux Action Show, Chris og Bryan, har også laget en videokast for ølsmakere kalt Beer is Tasty. Noen av ølene jeg har skrevet om her kan du også se og høre deres reaksjon på i deres ukentlige show.