Genius Scan+

Genius Scan+ er en app som gjør telefonen din om til en scanner. Du bruker kameraet i telefonen for å knipse et bilde av kvitteringen, avtalen eller noe annet du vil spare på. For å illustrere har jeg her bare brukt et jokerkort.

Appen finner konturene av det du tar bilde av og justerer perspektivet automatisk, så det gjør ikke så mye om du ikke knipser bildet helt rett. Den justerer også kontrasten, og kan konvertere bildet til svart/hvitt for enda bedre kontrast.

Dette er selvfølgelig ikke eneste bruksområdet for Genius Scan. Du kan også scanne notater, visittkort, oppskrifter, whiteboards og mye mer.

Så kan du enten sende bildet på e-post, laste det opp på Dropbox, Evernote eller Google Docs.

Et alternativ til Genius Scan er Camscanner (og Camscanner+), som også finnes for Android.

I kombinasjon med Dropbox, og kanskje også Image To Text eller en annen app for optisk gjenkjenning av tegn (OCR), har du et godt utgangspunkt for å få en papirløs hverdag.

I stedet for å installere webserveren på en egen maskin, eller på maskinen du sitter på, kan du installere alt på en virtuell server. Da kan du oppgradere, fikse og trikse på din egen maskin uten at det påvirker utviklingsmiljøet ditt.

Sette opp port forwarding

1. Installer en Debian server med LAMP i Virtualbox på vanlig måte.
2. Velg NAT på nettverkskortet til den virtuelle maskinen.
   
3. Velg Port Forwarding under Advanced og legg inn et ledig portnummer på maskinen din (e.g. 8080) og porten som webserveren i den virtuelle maskinen kjører på (e.g. 80). Du kan også legge inn andre porter, for eksempel SSH (22), slik at du kan aksessere den virtuelle maskinen direkte fra andre maskiner (og for eksempel 2222 på hosten).
   
4. Resultatet er at du kan nå webserveren fra hosten på http://localhost:8080/ og over SSH på port 2222.

Headless mode

Neste skritt er å gjøre serveren headless, det vil si at du slipper på se vinduet den kjører i.

1. Lag et script under ~/home/bin/ som heter for eksempel webserver-start.sh med din favoritteksteditor. PS! Bytt ut «Debian Webserver» i scriptet med navnet på webserveren din i Virtualbox:

   #!/bin/bash
   VBoxHeadless -startvm "Debian Webserver" &

2. Så kan du bare starte webserveren ved å kjøre webserver-start.sh. Det vil ikke se ut som noe skjer, men du vil se om du åpner Virtualbox-konsollet at serveren ser startet og kjører.

Installer Sun Java

Air Video Server krever Sun Java. Den beste måten å installere den på er å legge til en programvarekilde og installere Sun Java 6 med Synaptic.

1. Åpne Synaptic pakkebehandler.
2. Velg Innstillinger-> Programvarearkiv og fanen Annen programvare.
3. Legg til partner-programvarekilden til Canonical (se skjermskuddet under). Skriv inn navnet på din distribusjon av Ubuntu under Distribusjon (e.g. lucid, maverick, natty).
4. Søk opp pakken sun-java6-jre og installer denne.

Installer Wine

1. Åpne Synaptic pakkebehandler
2. Søk opp pakke wine og installer denne.

Installer Bonjour

1. Last ned Bonjour fra Apple sine sider.
2. Gjør fila du lastet ned kjørbar ved å høyreklikke på den i filbehandleren, velg Egenskaper-> Rettigheter og kryss av for Tillat kjøring av filen som et program.
3. Åpne installasjonsfila og installer Bonjour ved å følge anvisningen på skjermen.

Installer og sett opp Air Video Server

1. Last ned Air Video Server.
2. Gjør fila du lastet ned kjørbar ved å høyreklikke på den i filbehandleren, velg Egenskaper-> Rettigheter og kryss av for Tillat kjøring av filen som et program.
3. Åpne installasjonsfila og installer Air Video Server ved å følge anvisningen på skjermen.
4. Start Air Video Server. Du finner den i menyen under Wine (mulig du må velge Browse C: og starte den under Programfiler/AirVideoServer, dersom den ikke ligger under Programs).
5. Air Video Server starter minimert, så du må høyreklikke på ikonet og velge Server Settings.
6. Legg til mapper og iTunes-spillelister du ønsker å kunne streame og velg Start Server.

Installer AirVideo-appen

1. Åpne App Store på iDingsen din og last ned Air Video eller Air Video Free.
2. Start Air Video, trykk på + og velg Specify Address Manually.
3. Skriv inn navnet eller IP-adressen til maskinen hvor Air Video Server kjører.
4. Åpne filmen du ønsker å streame og velg Play with Live Conversion for å spille av.

Andre muligheter

• Det ser ut som det er noen som har laget en versjon av Air Video server som ikke bruker Wine. Har ikke testet denne, men den kan fort være å foretrekke fremfor Wine-versjonen.
• Vil du ha en større utfordring og mer fleksibilitet, så kan du også bygge en  HTTP/FFMPEG-streaming server fra bunnen av.

Det hjelper ikke om du har aldri så mange låser hvis du bare åpner døra og inviterer tyvene inn. De som driver med bedrag og ondsinnet programvare bruker sosial manipulasjon for å lokke deg til å gjøre hele jobben for dem. Dette er ikke nytt, og de fleste noenlunde oppegående mennesker har hørt om nigeriabrev.

Sosiale medier har vokst veldig de siste årene, og Facebook er det klart størst. Derfor er det også et yndet mål for svindlere. Folk føler kanskje at Facebook er et kontrollert, sikkert miljø, men slik er det altså ikke. Du bør derfor ta samme forholdsregler på Facebook som når du leser e-post eller besøker nettsider ellers. Vær kritisk!

Selv om meldingen kommer fra noen du kjenner, skal du ikke ta den for god fisk. Det kan tyde på at de allerede er infisert og at viruset sender ut meldinger i deres navn. Svindlerne bruker nemlig flokkmentalitet for å spre svindelen videre. Meldingene har gjerne en ordlyd som:

• «Klikk liker hvis jeg har noen gang fått deg til å smile.. Vær ærlig!»
• «Life is too short to hang out with people that piss you off»
• «Click here, then Allow, to see shocking video»
• «Ta vare på livet, det går ikke i reprise!!»

Som du ser kommer det nå også meldinger på norsk, noe som ikke har vært veldig vanlig tidligere, men typisk for alle er at de prøver å vekke følelser.

Er du usikker, kan du ofte se av adressen det henvises til om det er en svindel. likefever.org, likem.net, omg-like.me eller lignende er domener som jeg mistenker sterkt for å drive med svindel, trojanere og malware.

Ønsker du å unngå å bli lurt er den beste måten å lære seg hvordan svindlerne tenker og de vanligste knepene de bruker. I tillegg til de vanlige tiltakene:

1. Hold operativsystemet oppdatert
2. Hold alle programmer og nettleseren oppdatert
3. Bruk brannmur og antivirus og hold dem oppdatert

Mer om emnet:

• Phishing
• Facebook Hjelpesenter om sikkerhet
• Den ultimate sikkerhetstesten
• Forklaring til sikkerhetstesten

Ubuntu er basert på fri programvare og er helt gratis.

Så billige som blant annet netbooks er nå, begynner lisenskostnader å bli en betydelig del av prisen. Ubuntu har forresten ikke like høye krav til maskinvare som andre operativsystemer, så har du veldig lavt budsjett kan du spare penger der også.

2. Installasjon av operativsystemet

Glem lisenskoder, aktivering og validering! Ubuntu, og de fleste andre store Linux-distribusjoner, er lekende lett å installere. Last ned og brenn på en CD eller legg den på en USB-penn. Du trenger ikke en gang gjøre endringer på maskinen din for å teste den; Prøv den rett fra CD-en uten å installere noe.

En annen ting er at du kan bruke Ubuntu til noe fornuftig med en gang, ettersom den kommer med nettleser, kontorstøtteverktøy, bildebehandlingsprogram, lynmeldingsklient, brenneprogram, lyd- og videoavspiller og klient for mikroblogging ferdig installert.

3. Programmer

Installasjon av programmer er enklere enn i både MacOS og Windows.

Man kan på mange måter sammenligne det å installere programmer på Ubuntu med iPhone App Store eller Andoid Market. Velg de programmene du vil ha og de blir installert på minutter. Og finner du ikke det du vil ha, kan du legge til flere programvarekilder og finne enda fler.

Du slipper også å sjekke etter nye versjoner selv. Ubuntu varsler deg når det kommer nye versjoner og installerer dem for deg med et par museklikk.

4. Virus og antivirus

Hvorfor skal du bruke prosessorkraft og minne på antivirus når du kan bruke et operativsystem hvor det er helt unødvendig? Miljøfiendtlig er det også.

Det finnes antivirus for Linux også, men det er ikke nødvendig. Virus er så og si fraværende på Linux.

Prosessorkraft du får til overs kan du heller bruke til noe nyttig, som kalkulasjoner for astrofysikk, nanoteknologi eller proteinstrukturer.

5. Skrivebordsmiljø

Ingen andre operativsystemer har lynmeldinger og sosiale medier integrert på skrivebordet som standard. I tillegg kan Ubuntu skilte med virtuelle skrivebord, støtte for norsk bokmål, nynorsk og samisk og uendelig med tilpassingsmuligheter.

I Ubuntu 10.10 kommer også innebygget støtte for multitouch, selv om det fantes fungerende løsninger med multitouch allerede i 2007.

6. Terminalen

«Aha! Så du må fortsatt inn i et terminalvindu for å bruke Linux», tenker du kanskje? Men det stemmer selvsagt ikke. Vi kommer likevel ikke utenom det faktum at terminalen er noe av det som gjør Linux enestående kraftfull. Ikke fordi den er nødvendig for å bruke operativsystemet, men fordi den er så utrolig nyttig for de litt mer avanserte brukerne.

Skal du kjøre planlagte handlinger, foreta avansert filtrering eller automatisere oppgaver er terminalen og skript helt klart det beste verktøyet. Så hvorfor ikke bare begynne å lære seg kommandolinja først som sist?

7. Ubuntu One

Bruker du fler enn en PC? Da er du absolutt ikke alene, og behovet for å overføre filer mellom dem dukker opp før eller siden.

Ubuntu One gir deg tilgang til 2GB gratis og sikker lagring via nettet som automatisk synkroniserer filene dine. Dropbox er en tilsvarende løsning, men med Ubuntu One kan du også synkronisere kontakter i Evolution, notater fra Tomboy og bokmerker fra Firefox.

Ubuntu One er også integrert med Ubuntu One Music Store, slik at musikken du kjøper derfra øyeblikkelig blir tilgjengelig på alle maskinene dine.

Alle programmer som bruker CouchDB kan integreres med Ubuntu One, og flere og flere legges til fortløpende.

8. Ytelse

Ubuntu er bygget for multitasking helt fra starten. Som nevnt tidligere kommer de fleste Linux-distribusjoner med det meste av det du trenger allerede installert, så miljøet er allerede godt optimalisert for å kjøre det du trenger av applikasjoner og tjenester.

Om du har en liten netbook eller en kraftig server betyr ingenting. Linux skalerer både opp og ned helt utmerket.

9. Stabilitet og sikkerhet

Lurer du noen gang på hvorfor du må starte maskinen på nytt hver gang du installerer et nytt program? Jeg også… Den bærbare maskinen min brukes intensivt minst 8 timer om dagen. Likevel kan det gå ukevis av gangen uten at jeg trenger å starte den på nytt.

Det er en grunn til at Linux er det valget mange bedrifter lander på når de skal sette opp en ny webserver¹.

10. Hjelp og support

Linux har en svært liten andel av markedet, om man ser bort i fra servere. Man skulle derfor tro at det er vanskeligere å finne hjelp, men slik er det ikke. Dugnadsånden er helt enestående, og et frivillige apparat tilbyr helt unik brukerstøtte dersom du bruker riktige kanaler².

Du slipper også å betale for tilgang til fora og bli bombardert med reklame når du leter etter hjelp, slik det ofte er med proprietær programvare.

Så, hvorfor bruker ikke du Ubuntu?

1. Linux har en andel på nesten 75% på webservere
2. De internasjonale kanalene kan tilby best support, men det finnes også for eksempel norskspråklig forum

Denne veiledningen er på ingen måte uttømmende, men går bare inn på grunnleggende bruk av Git. Jeg er heller ingen ekspert på bruken, så ser du noen feil eller noe essensielt jeg har glemt, legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Installasjon av Git

På Linux finnes som oftest Git i standard pakkebrønner, så du kan vanligvis installere det derfra. For eksempel:

sudo aptitude install git-core

På Windows kan du enten installere Cygwin og få Git til å fungere der, eller du kan bruke Git for Windows. Jeg har installert Git for Windows og godtok bare standardinnstillingene i installasjonsveiviseren, og det så ut til å fungere greit.

Det finnes også en versjon for MacOS, men den har jeg ingen erfaringer med. De tilbyr dmg-filer, så jeg antar at det skal være veldig enkelt å installere der også.

Det finnes forøvrig grafiske brukergrensesnitt til Git (blant annet git-gui, git-cola og gitX) og en Git browser (gitk¹ ) som jeg ikke vil gå inn på her, men de kan være verdt å se på for de som er veldig imot å bruke kommandolinja.

Hvordan funker Git?

Git tar kort og godt vare på revisjoner av koden. Du velger selv når du ønsker å «lagre» statusen, og har mulighet til å gå tilbake i tid å se på tidligere revisjoner. Du kan også laste opp og hente ned Git-prosjekter, og håndtere endringer som andre har utviklet i sine kopier. Dette er hva som menes med at Git er et distribuert versjonskontrollsystem.

Uten å gå for mye i dybden på teorien, så er kanskje det beste å vise hvordan det funker. Jeg anbefaler deg å prøve kommandoene i denne veiledningen mens du leser den, for da blir det mye letter å se hva som skjer.

Starte et Git-prosjekt

På Windows må du bruke Git bash, men på Linux kan du bare bruke en terminal. Det første vi må gjøre er å initiere Git-prosjektet. Det gjør du ved å navigere deg til mappen hvor kildekoden din ligger. For eksempel:

cd /home/audun/utvikling/test

Så må vi initiere Git-prosjektet. Git lager da et tomt Git-prosjekt i mappen du står i.

git init

Kort fortalt lages det en skjult mappe med navnet «.git» som inneholder alle revisjoner du velger å lage. Du kan holde styr på så mange prosjekter du vil med Git. Bare naviger det til mappa du ønsker skal spores med Git og kjør kommandoen over.

Du bør legge inn navnet og e-postadressen din. Alle revisjoner og endringer du gjør på koden blir merket med navnet og e-postadressen din, slik at det er enkelt å se hvem som har gjort hva. Du kan sette dette for hvert Git-prosjekt eller globalt (ved å bruke å bruke «–global»).

git config --global user.name "Audun Wangen"
git config --global user.email "audun@norblogg.net"

Så må du velge hvilke filer du ønsker skal spores med Git. Kun filer som spores vil det bli lagret revisjoner av. Du kan velge enkeltfiler eller alle filer i mappa. For å legge til alle filer, kan du skrive følgende:

git add .

Legger du til nye filer senere, må du legge til disse med «git add». For eksempel:

git add README

Tilsvarende kan du også bruke «git rm» for å plukke filer du ikke lenger ønsker å spore. Fila blir da fortsatt liggende i mappa, men vil ikke være med i Git-prosjektet.

git rm README

Lagre revisjoner av koden

Men «git add» legger bare til hvilke filer du ønsker å spore. For å lagre en revisjon av disse filene må du kjøre en «commit».

git commit -a

Du får da opp en teksteditor hvor du kan skrive inn noen ord om hva du har endret siden forrige revisjon. Som standard settes vanligvis vim eller vi som teksteditor²³. Mange kan synes den er vanskelig å bruke, men du kan også skrive inn teksten direkte ved å bruke «-m».

git commit -a -m "Lagt til en README-fil"

Du kan kjøre «commit» akkurat når du føler for det for å lagre nye revisjoner av koden.

Oversikt over revisjoner

«git log» kan brukes for å se alle revisjoner av koden.

git log

Loggen viser en unik commit id, navn og e-postadresse til den som har gjort endringen, dato og tid og meldingen du skrev inn som beskriver hva som er gjort i revisjonen.

Status

Er du usikker på hvilke filer som er endret siden forrige commit, kan du bruke kommandoen «git status».

git status

Filer som er nye som ikke spores, nye filer som spores og endrede filer siden forrige commit blir listet opp når du kjører denne kommandoen.

Endringer mellom revisjoner

«git diff» kan brukes for å se hvilke endringer som er gjort mellom revisjoner. Kjører du kommandoen uten noe annet, viser den endringer som er gjort siden forrige commit.

git diff

Ønsker du å se forskjellen mellom nåværende status og en tidligere revisjon kan du bruke commit id-en fra «git log».

git diff e69de49

Du kan også sammenligne tidligere revisjoner ved å oppgi to commit id-er. For eksempel:

git diff e69ba29 e69de49

Wikipedia gir ganske utfyllende informasjon om hvordan diff er bygget opp.

Forgreininger

Dersom du skal utvikle en helt ny funksjonalitet, kan det være fornuftig å lage en forgreining (branch). På den måten kan du utvikle og teste den nye funksjonaliteten separat uten å ødelegge hele prosjektet ditt. Du kan med andre ord ha forskjellig kode i forskjellige forgreininger. Hovedstammen i prosjektet ditt heter «master», men forgreiningene kan du kalle hva du ønsker. La oss si at jeg ønsker å opprette en ny forgreining med en eksperimentell Facebook-funksjonalitet.

git branch facebook

Du kan også lage forgreininger under en eksisterende forgreining, slik at du får et helt tre av greiner hvor du kan utvikle funksjonalitet parallelt. En vanlig måte å bruke forgreininger på er å ha en stabil forgreining og en med litt mer eksperimentell kode, og så flytte kode til den stabile forgreiningen når den er grundig testet.

For å utvikle Facebook-funksjonaliteten, må jeg flytte meg inn i riktig forgreining.

git checkout facebook

Husk alltid å kjøre en commit før du flytter deg til en annen forgreining, ellers vil du dra med deg endringene som er gjort i forgreiningen du står i. Denne forgreiningen har en egen logg, og du kan kjøre «git commit» og alle andre kommandoer som vanlig. Etter at du er ferdig og ønsker å gå tilbake til hovedstammen igjen, kjører du

git checkout master

La oss si at Facebook-funksjonaliteten er ferdig utviklet og testet og du ønsker å legge den inn i «master». Da kan du slå sammen koden fra begge forgreiningene. Du må stå i forgreiningen du ønsker å slå sammen koden til, så vi flytter oss først til «master»

git checkout master
git merge facebook

Det gjør ikke noe om du har utviklet funksjonalitet parallelt, for Git sier automatisk i fra om det er konflikter. Hvis ikke plukker den de delene som er sist endret og bruker disse. Konflikter kan dukke opp når du har gjort endringer i samme fila i to forskjellige forgreininger og Git ikke skjønner hvilke linjer som er gyldige. Mer om det i neste kapittel.

Du kan også slette forgreininger du ikke ønsker å bruke lenger.

git branch -d test

Løse konflikter

La oss si at du har to forgreininger: master og unstable. I begge forgreiningene har du en README-fil hvor du dokumenterer prosjektet ditt. Legger du til og endre tekst i både master og unstable, vil du få en konflikt når du skal kjøre en merge.

Filene med konflikter blir da liggende med endringene fra begge forgreiningene, og du må plukke de linjene du ønsker å spare på. Åpner du README-fila, vil du se at konflikten er merket med navnet på forgreiningen den er hentet fra, og teksten for både master og unstable ligger inne. Behold de linjene du ønsker å spare på og slett de andre. Etter at det er gjort må du kjøre «git add» på fila igjen⁴ og gjøre en ny commit. Du har nå løst din første konflikt!

Konflikter er kanskje mer vanlig når du jobber mot eksterne kilder som vi skal komme mer inn på senere, men måten å løse dem på er den samme.

Tidsreiser

Du har mulighet til å gå tilbake i tid å se på hvordan filene så ut ved en tidligere commit. Det kan du gjøre ved å bruke commit id-en du finner ved å kjøre «git log».

git checkout e69de49

Vanligvis trenger du ikke å skrive inn alle tegnene i commit id-en, men bare de første (nok til at git klarer å identifisere en unik commit).

Vil du tilbake til framtiden igjen, skriver du bare

git checkout master

Roter du det skikkelig til i koden kan du også slette alle endringer og gå tilbake til forrige commit.

git reset -hard

Ignorer filer

Du kan bruke «git add» og «git rm» for å legge til og fjerne filer, men har du mapper og filer du aldri skal ha med kan du også lage en fil med navn «.gitignore». I denne kan du legge inn filer og mapper du ikke vil spore. Du legger inn en mappe/fil på hver linje og kan også bruke jokertegn, for eksempel «*.bak». «.gitignore» overstyrer også «git add».

På neste side finner du hvordan du kan bruke Git mot GitHub.

1. Det er en introduksjon av gitk 4,5 minutt ut i filmen
2. Se Linux Config for en introduksjon til VIM
3. Vit at du også kan endre teksteditor i Git, for eksempel: «git config core.editor «nano»»
4. Noen som vet hvorfor det er gjort slik?

Nå er ikke designet helt ferdig, da det gjenstår endel småplukk her og der. Men audunwangen.net går offentlig i dag, da Audun har siden bursdagen (21.6.2010) spurt og spurt og spurt om det ikke snart var klart, slik at han kunne ta bloggen i bruk

- Kristin

Ferden startet på Morokulien med Falltorp som målsetning; omtrent halve leden. Kona og sønnen på 8 år var med, så vi regnet med å bruke omtrent 11 dager.

Man finner gratis overnattinger langs hele leden, enten i gapahuker, åpne koier eller koier låst med DNTs standardnøkkel. Er du medlem av turistforeningen kan du få nøkkel for overnatting på slike steder. Ut over dette finnes det selvfølgelig private som leier ut, og gode teltplasser finnes også.

Fra Morokulien til Falltorp i bilder

Det var en betydelig finneinnvandring til grensetraktene i perioden 1575-1660. Det har vært sparsommelig med bosetning av finner på den sørligste delen av leden, men det finnes et rikt naturliv. Ved Breitjennet, som ble vår første pustepause, så vi både elg og hønsehauk, og på veg opp Breitjennhøgda fikk jeg knipset et bilde av en stålorm (eller buorm?). Klikk på bildene for større versjon.

Vi overnattet i telt ved elva Billa, hvor det finnes både kreps og muslinger.

Ferden gikk så videre via gapahuken ved Skålsjøen til den åpne koia ved Lomstorp, som er en del av 7-torpsrunden. Koia viser omtrent hvilken standard man kan forvente med gratis overnatting langs leden; en vedovn, utedo og en brisk å ligge på.

Her ligger 7 finnetorp på en 8km runde, noe som må anses å være ganske tett. Dette er også den mest trafikkerte delen av leden, og et aktet turistmål både for finner, nederlendere, tyskere, nordmenn og svensker. Enkelte av torpene er bare ruiner hvor bare en gråsteinskjeller eller ei pipe står igjen, men Ritamäki har servering av kaffe og vafler i sommermånedene. Her blir byggene og innmarken holdt ved like slik at det ser ut akkurat som det ville gjort på 1800-tallet.

Lebiko er det siste finnetorpet på 7-torpsrunden man passerer langs leden, men det finnes mange fler lenger nord på hver eneste etappe.

Du skal trå varsomt i skogen. Abborhøgda er et av Norges 10 mest verdsatte kulturlandskap. Mye skyldes finnenes måte å dyrke marken på, med små arealer med åker, enger og hakkslått som har skapt en unik flora.

Fra Nedre Øieren er det flott utsikt over Øiersjøen.

Ressurslærer og nysgjerrigper Einar Korbøl satt i gang noen skoleelever til å konstruere en bru over Rotna ved Pøndønen. Slik ble resultatet.

De beste utsiktsplassene kommer lenger nord, men det finnes noen fine plasser i søndre delen av leden også. Her et panoramabilde fra Leikåsen. Veien følger grensen mellom Norge og Sverige.

På Gåstjennberget står ei ljørkoie, ei laftet koie med et åpent ildsted og avtrekk (ljore) midt i. Ljørkoier ble brukt helt tilbake i førkristen tid, og det er ikke så mange av dem igjen.

Den eneste giftige «slangen» i Norge er huggormen. Jeg ble likevel ikke veldig skremt av denne som var tynnere en lillefingeren min.

Reven på Falltorp har blitt vel folkekjær. Forrige sommer gikk den inn på kjøkkenet og stjal en ost fra kjøkkenbordet. Denne gangen luktet hun sikkert at vi lagde eggerøre og bacon. Bildet er tatt med 46mm og er ikke beskåret, så det sier litt om hvor nærme hun setter seg for å posere.

I tillegg til dette så vi også andre dyr, blant annet jerv og ugle. Vi koste oss også med bannocks, som rett og slett var himmelsk etter en lang dag til fots. Så selv om alle klærne og soveposene våre ble våte etter et kraftig regnskyll på natten og vi bestemte oss for å avbryte noen mil før mål, vil jeg anse turen for å ha vært en stor suksess.

Jeg har blitt involvert i et veldig spennende prosjekt som Thomas Naper i Porsgrunn kommune har utviklet, og som de har valgt å dele. MinGate er en portal hvor innbyggerne kan registrere feil på kommunale anlegg og veier. Siden er skrevet i PHP med en MySQL-database for lagring av data, og Kongsvinger kommune har planer om å ha en side i produksjon i løpet av juni.

Men selv om kildekoden er åpen er det ikke implisitt at man får et godt samarbeid om videreutvikling. Alle fri programvare-prosjekter med respekt for seg selv bør ha et felles depot hvor man kan kan bidra med og dele kode. Bugs og innspill til forbedringer bør også ligge offentlig tilgjengelig. På den måten kan alle som bruker produktet dra nytte av forbedringene som blir gjort.

Delingsbazaren, som Friprogsenteret har satt opp, er en side for deling av programvare i offentlig sektor, men de hoster ikke kildekoden til prosjektene. Så hvordan bør offentlig sektor legge ut kildekoden? Trenger vi egentlig en felles database for hosting av kildekode, eller bør vi bruke eksisterende løsninger som Sourceforge eller GitHub? Bør alle ha mulighet til å bidra med kode, eller kun utviklere i offentlig sektor? Og ikke minst, hvilken lisens bør man bruke?

Denne bloggposten er også publisert på http://hvordan.kongsvinger.no/.

Butikkbrød duger ikke

Festningsbrødet fra Kongsvinger

Jeg elsker brødmat. Brødet man lager selv kan ikke måle seg med det man får kjøpt i butikk. Det er virkelig synd at det omtrent ikke finnes skikkelig bakerier her til lands lenger.

Det eneste brødet jeg virkelig har fått sansen for som er å få tak i her i Kongsvinger er Festningsbrødet; et lokalt grovbrød med mye smak, krydret med ryllik.

Det er kun å få kjøpt på Evensens bakeri på Kirkenær og på Meny, To Søstre og Coop Mega på Kongsvinger.

Dessverre er det litt i dyreste laget, selv om brødet er ganske stort. Man må punge ut med 50 spenn for et brød.

Landbrød uten elting

Via Morten Skogly fikk jeg et tips om et brød som ikke krever elting.

Eltingen er vanligvis helt nødvendig for å få brødet til å heve, men bruker man mye vann og lang tid kan man få noe av den samme effekten. Det første forsøket mitt ble ikke en ubetinget suksess, men jeg vil nok prøve oppskriften igjen.

På Dagbladet Magasinet finner du en god forklaring på hvordan hevingsprosessen fungerer og oppskriften på brødet.

Proteinbrød uten mel

Skamløst lånt av Nate

Det forrige brødet inneholder så og si utelukkende hvetemel, og mye tyder på at hvetemel ikke er bra for kroppen. Prøver du å styre unna raffinerte, høyglykemiske matvarer kan kanskje denne brødoppskriften være til nytte.

Brødet har høyt innhold av proteiner og er faktisk ikke hardt og tørt, som man kanskje skulle tro med et brød uten mel.

Ingredienser:

• 4 egg
• 1/2 boks seterrømme, kesam eller creme fraîche
• 3 ss olje
• 50g solsikkefrø
• 50g sesamfrø
• 50g linfrø
• 60g kruskakli eller havrekli
• 1 ss bakepulver

Rør samme egg, seterrømme og olje og bland inn alle de tørre ingrediensene. Hell over i en kledd form og stek i ovnen på 175-180°C i 35-45 minutter.

Mammas grovbrød

Jeg husker lukten av deilig gjærbakst og rykende varme skiver med sirup fra da jeg var liten. Dette brødet går aldri av moten.

Ingredienser til 4 brød:

• 1pk fersk gjær
• 130g smør
• 1,3l melk
• 2,6dl kruskakli
• 11dl sammalt rugmel
• 4dl grov hvete
• Ca 13,5dl siktet hvetemel
• 1ss salt
• 1ss sirup

Smelt smøret og hell i melken og sirup. Avkjøl blandingen til 37°C, løs opp gjæren og bland inn de tørre ingrediensene. Elt deigen godt og lenge for hånd eller i kjøkkenmaskin, og la den stå til forheving under plastfolie i 30-60 minutter. Form til runde brød og ha to og to brød på stekebrett. La etterheve under et klede (gjerne med plastfolie over) i en time eller to.

Stek nederst i ovnen på 225°C i ca 35 minutter. Gni inn brødene med rikelig med smør etter steking. Serveres rykende ferskt med sirup.